ARV OG SKIFTE

De aller fleste av oss vil en eller flere ganger i livet måtte forholde seg til dette fagfeltet. Enten fordi man selv ønsker å bestemme hva som skal skje etter at man selv har gått bort, eller fordi man er livsarving etter foreldre eller annen familie, evt arving etter testament.

Vi har ekspertise innen følgende

Lovbestemt arv

I loven er det inntatt regler som legges til grunn dersom man ikke har skrevet et testament. Hvordan arven fordeles vil variere avhengig av om man har barn, ektefelle, samboer, eller er uten livsarvinger.

Ektefelle
Ektefellen vil arve 1/4 av hva førstavdøde etterlater seg. Ved mindre bo vil man uansett ha krav på 4G (folketrygdens grunnbeløp) som vil komme foran livsarvingenes pliktdelsarv, dette kalles ektefellens pliktdelsarv.

Barn
Avdødes barn har en rett til 2/3 av det som avdøde etterlater seg. Dette kalles livsarvingenes pliktdelsarv. Denne kan begrenses av ektefellearven dersom avdøde kun etterlater seg et mindre beløp. Videre kan arvelater begrense arven til 15G til hvert barn. Dette må skje i et testament og forutsetter at boet etter avdøde er av en viss størrelse.
 
Samboer

Den som var samboer med avdøde vil kunne ta arv dersom man har barn eller venter barn med vedkommende. Arven vil da være 4G.

Man kan også i testament fastsette arv til samboer dersom samboerskapet har vart over 5 år. Også her er arven 4G, og denne vil i så fall gå foran barnas pliktdelsarv.
 

Uten livsarvinger
Arven vil da bli fordelt ved at man går opp til foreldre om disse er i live, og deretter ned til søsken, eventuelt søskens barn. Har man hverken foreldre eller søsken vil arven fordeles til besteforeldrenes arvinger, men nedad begrenset til fettere og kusiner. Er det ikke noen arvinger, vil arven kunne utbetales til en veldedig organisasjon i medhold av arveloven.

Testament

I testament vil man kunne råde over de verdiene man etterlater seg, men med de begrensingene som loven setter. Man kan opprette personlige testamenter, eller testament sammen med andre i et felles testament. Videre kan man testamentere til fordel for hverandre i et gjensidig testament.

Ved dødsfall

Uskifte
Dersom avdøde var gift og kun hadde felles livsarvinger med sin ektefelle, har ektefellen en lovfestet rett til å overta boet i uskifte. Dette innebærer at vedkommende overtar alt hva avdøde eide og at arven etter avdøde først skjer når også lengstlevende faller fra.
Har avdøde særkullsbarn (barn som ikke er gjenlevende ektefelles barn) vil man kun kunne sitte i uskifte dersom særkullsbarnet aksepterer dette. Førstavdøde har også rett til å sitte i uskifte dersom man ikke etterlater seg livsarvinger.

Privat skifte
Arvingene kan overta boet etter avdøde ved privat skifte. Dette innebærer at man overtar både avdødes verdier, men også den gjeld vedkommende hadde. Det er derfor viktig å skaffe seg oversikt over hva avdøde eide før man skriver under på å overta boet til privat skifte. Avdødes gjeld kan man få oversikt ved å sende ut et proklama. Privat skifte er den vanligste formen for skifte av et dødsbo.

Offentlig skifte
Man kan begjære offentlig skifte via tingretten, hvor det oppnevnes en bostyrer som foretar seg skifte. Dette vil kunne være aktuelt i uoversiktlige bo, eller dersom det er konflikt mellom arvingene.

Dersom det er umyndige arvinger etter avdøde, skal boet skiftes offentlig, med mindre vergen samtykker til privat skifte.

Internasjonal arverett
Det kan være situasjoner hvor avdøde eller arvinger er bosatt i utlandet. Det kan i disse situasjonene oppstå usikkerhet over hvilke arveregler som skal bli benyttet, de norske eller utenlandske.

Vi kan hjelpe deg med

Vi bistår våre klienter med bl.a. følgende:

  • Rådgivning om alle problemstillinger knyttet til arv
  • Rådgivning om testamenter
  • Bistand ved dødsbo, herunder som bostyrer
  • Rådgivning om alle typer skiftesaker
  • Bistand ved skiftetvister
  • Bistand overfor domstolen
  • Bistand med internasjonal arv og skifte
  • Prosedyre for domstolen